Erland Kiøsterud - Moralens økologi

Forord

Med innføringen av kristendommen kom både fortiden og fremtiden vår i et nytt lys. Tilbedelse av fruktbarhetsguder, hellige steder, trær og dyr ble sett på som overtro og erstattet av bønner til himmelguden og hans døende og gjenoppstandne sønn; tiden, som med naturens rytmiske liv var syklisk, ble erstattet av håp om frelse for mennesket alene en gang i fremtiden. Alt handlet nå om menneskedyret.

En måte å tenke og forstå livet på ble endret. At det også vil skje når vi beveger oss fra vår tids mennesket-i-sentrum-måte å leve i verden på til morgendagens naturen-i-sentrum-måte, vil ikke overraske. Men å forstå seg selv i nye omgivelser er krevende. Jo mer vi tar inn over oss naturen som det sårbare økosystemet den er, desto mer vil også den gamle kulturen, renessansen, den menneskesentrerte malerkunsten og poesien komme i nytt lys, for til slutt – for slik skjer endringer – å vike plass for nye forståelser og uttrykk. Noen dykk i kunsthistorien vil kanskje kunne belyse den hendelsen. Dette essayet handler om overgangen fra én kunstform til en annen.

Stemmen som bryter frem

1.1. «Hvem, hvis jeg skrek, ville høre mitt rop blant englenes orden.» Slik åpner poeten Rainer Maria Rilke sitt hovedverk, Duino-elegiene. Setningen skal klinge ubesvart gjennom hele verket. Med Duino-elegiene, som består av ti mektige sanger, prøver Rilke å finne sin plass – og å søke skjønnhet – i et Europa på vei inn i modernitetens kanskje mest intense fase. Diktet utgis i 1923, samme år som T.S. Eliot gir ut "The Waste Land", Det øde landet. Rystelsene etter første verdenskrig har ennå ikke lagt seg. Krigens meningsløse lidelser har fått Europas intellektuelle til å miste troen på fremskrittet. Samtidig ser en teknisk nyvinning dagens lys nærmest hver uke. Kapitalens evne til å omdanne liv til penger sprer seg som ild i tørt gress. Kontinentet industrialiseres i akselererende tempo, befolkningen øker tilsvarende. Gårdsbruk kjøpes opp og mekaniseres. Mennesker som tidligere pustet ren luft på landsbygda, klumpes sammen i storbyene. Det harde arbeidet i fabrikkene og den skrumpende frihetsfølelsen kompenseres med økt forbruk. I det etter hvert gjennomadministrerte samfunnet får enkeltindividet stadig mindre verdi. Tyve år senere, i Wannsee, skal tyske politikere vedta at alle jøder, romfolk og homofile skal fjernes fra samfunnet. Kapitalen er like nådeløs som den er monoman. Sytti år senere er det moderne samfunnets utryddelse av naturmangfoldet på planeten satt i system. Kloden står i brann.

Fra "Moralens økologi"

Essay

Forlaget Oktober 2025