Henders verk, bind III


En kaskade av is, regn eller blader, jeg vet ikke hva det kan ha vært, veltet ned over skråningen på den andre siden av innsjøen i dag morges. Biter av, var det blåhvitt lys, som løsrevet fra himmelen, raste i langsom fart over grantoppene ned den bratte skrenten mot vannet. Skogen stod stille. Vannet sto stille. Den løsnede lyset rullet mer enn veltet nedover den skogkledde åssiden. Like fort som det var begynt, var det over. Var det et lokalt vindkast, himmelen som åpnet seg, været som snudde? Jeg sto tilbake på tunet med en forvendt følelse i kroppen: Vissheten om at det jeg så faktisk skjedde var sterkere enn vissheten om at grantrærne og åssiden eksisterte.


Jeg har vært her en uke. Jeg er helt alene, langt inne i skogen. Det er ikke et menneske her. Ingen ting skjer. Dagene gjentar seg. Tiden står stille. Men dette bildet lever, selv om det bare varte noen sekunder. Den ene dagen ligner på den andre. Jeg begynner å tvile på om det overhodet skjedde. Om jeg i det hele tatt eksisterer.


Jeg tror ikke det har gått opp for meg at Magda-Marie ikke lever lenger.


Essays av Kiøsterud

Å leve i økosystemet Jorden  Ny Tid

Hva er skjønnhet?  Klassekampen

Agamben og avståelsens etikk  Ny Tid


Tidligere essays

Essays in English


Intervjuer med Kiøsterud

Menneske og dyr i posthumanismenNRK radio

Tidligere intervjuer


 

Lenker til Kiøsterud

Oslo Literary Agency

Forlaget Oktober

Aftenposten

Dagbladet


Omtale

Anmeldelser og pressemeldinger


Under arbeid ...

Henders verk, bind III   6.8.2019